I artikkelen «The Law of Online Sharing» diskuteres Mark Zukerbergs (Facebooks grunnlegger) «lov om sosial deling». Zukerberg mener at mengden informasjon som deles på internett vil bli fordoblet per år i overskuelig fremtid. Beregninger basert på interne Facebookdata skal understøtte utsagnet som også har sterke likhetstrekk med den mer kjente Moore’s lov (hvert andre år vil du for samme pris få en fordobling av antall transistorer på en chip). Facebook er selv en de organisasjonene som over tid gjort flere grep som kan bidra til at Zukerbergs lov om sosial deling blir realisert.
Allerede i 2007 forsøkte Facebook å etablere et system («Beacon»), som skulle legge grunnlaget for målrettet/ tilpasset reklame for brukerne basert på deres handlinger. Disse handlingene ble registrert ikke bare på Facebook, men også på et førtitalls andre nettsteder. Selv om du kunne velge bort Beacon på de ulike nettstedene kom det sterke reaksjoner fra personvernforkjempere og andre. Facebook valgte etter noe tid å endre policy og ga brukerne større innflytelse over hvordan deres handlinger kunne spores, men Beacon ble likevel ingen suksess. Med Open Graph plattformen tok Facebook et skritt videre, forutsatt at brukeren først gir sin tillatelse, registreres den enkeltes handlinger automatisk. Det er kommet et utall app’er som registrer og deler automatisk, for eksempel varighet av siste treningsøkt, sist hørte musikkspor etc. Mens deling tidligere gjerne var knyttet til en bevisst handling for eksempel ved bruk av «Like» knappen, skjer delingen nå også løpende uten at den enkelte bruker har oversikt over hva og til hvem det deles. Vi har fått såkalt friksjonsløs deling og denne gang uten de store reaksjonene fra brukerne. Ett annet viktig poeng i forhold til økt sosial deling er at antall mobile enheter har økt kraftig de seneste årene. Vi kan altså dele på nett uansett hvor vi er.
Hva betyr så dette for deg og meg? I forhold til personvern er det et sentralt prinsipp at det enkelte individ skal ha råderett over sine personopplysninger. Dette er strengt tatt kanskje ivaretatt gjennom at du må bekrefte at du har lest og akseptert leverandørvilkårene innledningsvis. Så er det et spørsmål om hvor bevisst en slik tillatelse er? Mye tekst og vilkår som kan endres er en gjenganger. Hvor mange forstår egentlig omfanget av opplysninger som lagres og deles? Det er en kjensgjerning at Facebook alene har enorme mengder opplysninger lagret om sine registrerte brukere. Navn, kjønn, alder, bosted, yrke, telefonnummer, arbeidsgiver, kollegaer, utdannelse, venner, familieforhold, nettverk, interesser, kjøpsvaner, musikksmak, politiske interesser, døgnrytme, geografisk lokasjon og reisemønster er bare stikkord for den voldsomme informasjonsmengden som er lagret om de fleste av oss. Noen ganger er vi bevisste på hvilke opplysninger vi gir fra oss, svært ofte skjer det altså friksjonsfritt. Forresten friksjonsfritt, smak på det ordet – neppe personvernforkjemperne som kom opp med det begrepet eller?
Det er ikke til å komme fra at Facebook sitter på en gullgruve med informasjon som kan brukes til mange formål. Dersom en ser saken fra næringslivets ståsted gir det fantastiske muligheter til å tilpasse produkter og markedsføring til det som rører seg i befolkningen. Hvorfor i alle dager skal for eksempler noen lenger bry seg med å gjennomføre ressurskrevende markedsundersøkelser når en isteden kan få tilgang til 800 millioner Facebook-brukere sine preferanser? Det er ikke så vanskelig å se at riktig brukt kan dette være bra for oss forbrukere. Vi blir spart for irriterende reklame for produkter vi overhodet ikke er interessert i, fra produsenter vi ikke «liker». Anbefalinger fra venner gjør oss tryggere i kjøpsprosessen og reduserer den tiden vi bruker på å orientere oss om produktutvalg og leverandørerfaringer. Tilsvarende blir det sannsynligvis lettere for leverandører å utvikle de tjenestene/ produktene vi etterspør. Det innebærer med andre ord at jo mer vi deler jo mer nyttig blir det?
Denne digitale innvandreren har etter en god del refleksjon omsider tvilt seg frem til at spørsmålet ikke er «to share or not to share». Deling på nett er kommet for å bli, men det er viktig at vi forstår og er oppmerksomme på hva som registreres om oss og hvordan dette benyttes kommersielt. Og så får vi bare krysse fingre og tær og håpe at ikke Facebook finner på å selge opplysningene våre til noen med onde hensikter…
Unneli 