Prosjektoppgave eGovernment – omstilling av offentlig sektor ved hjelp av IKT

Dette blogginnlegget er prosjektoppgaven i studiet SOS6510 eGovernment – omstilling av offentlig sektor ved hjelp av IKT og utgjør i hovedsak innledning til eksamensoppgaven i kurset. Oppgaven er skrevet i samarbeid med Robert Nygård.

_____________________________________________________________________________________________

Nasjonale helseregistre er nødvendig for helseovervåking, forskning og kunnskapsutvikling, kvalitetssikring og forbedring av helsetjenesten. I Norge har vi i dag 15 sentrale helseregistre og ca 200 kvalitetsregistre hvorav 33 har status som nasjonale kvalitetsregistre og flere skal det bli..

Tilgang på relevant og oppdatert statistikk fra helseregistrene og de enkelte virksomheters IKT-systemer kunne gitt helsepersonell og virksomhetsledelse nyttig støtte i arbeidet med å avdekke avvik og bedre kvalitets- og virksomhetsstyringen. Imidlertid finnes dette bare i begrenset grad tilgjengelig i dag.

Rapporteringen til de ulike registrene er i liten grad samordnet og er heller ikke integrert i ordinære arbeidsprosesser, men må ivaretas som en separat oppgave. Samme opplysninger må delvis registreres flere ganger og rapporteres til ulik tid i ulike formater. Forvaltning av helseregistrene våre er lagt til ulike sentrale aktører. Mange av registrene inneholder overlappende opplysninger. Registrene har ulik historie og ulik digital modenhet. De eldste registrene går tilbake til 1950 tallet og var naturlig nok papirbasert. Vårt nyeste sentrale helseregister samler ikke inn data selv, men gjenbruker data rapportert til «nøkkelregistre» som Norsk pasientregister (NPR), Folkeregisteret (DSF) og Dødsårsaksregisteret (DÅR). Data som registreres i journal/ pasientadministrative system skal primært brukes til å understøtte helsehjelp. Forskning, kvalitetssikring, styring og administrasjon kan betegnes som sekundærbruk av opplysningene. Sekundærbruk av disse opplysningene vil sannsynligvis øke fremover, ikke minst siden innbyggerne har økte forventinger til informasjon om kvalitet og muligheter til medvirkning i egen behandling.

I Stortingsmelding 9 (2012-2013) «Én innbygger – én journal, Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren» sies:
«Regjeringen har som mål at innrapportering til registre skal skje mest mulig automatisk, uten dobbeltregistrering, og være en integrert del av de faste arbeidsprosessene. Sammenstilling av oppdaterte data med høy kvalitet skal gjøre det mulig å følge utviklingen i helsetilstanden til befolkningen, gjøre systematiske vurderinger av tjenestetilbudet, og være grunnlag for styring, kvalitetsforbedring og forskning.»

Helseminister Jonas Gahr Støres varslet i januar ti grep han ønsker å gjennomføre slik at vi skal få en fremtidsrettet sykehussektor som skal gi bedre tilbud til pasientene. Ett av disse grepene er: «Fjerne unødvendig rapportering. Omfang og tidsbruk på dokumentasjon, detaljeringsgrad, registrering og rapportering i spesialisthelsetjenesten skal kartlegges, for å redusere unødvendig rapportering som tar oppmerksomhet og tid bort fra pasientene.»

Det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom helsepersonell, helseinstitusjoner og helseregistre. På den ene siden er registre prisgitt det arbeidet som gjøres lokalt i foretakene for å få komplette data med god kvalitet, på den andre siden er foretakene og helsepersonell avhengig av gode tilbakemeldinger og oversikter fra registrene som grunnlag for læring og kvalitetssikring av egen virksomhet, styring og evaluering av måloppnåelse. For at dette skal være mulig må data fra helseregistrene gjøres løpende tilgjengelig.

Norsk pasientregister er primærkilde til styringsdata for spesialisthelsetjenesten og er Norges største helseregister målt i antall utleveringer. Data fra NPR brukes blant annet til nasjonal ventelistestatistikk, finansiering av sykehus og som mål på kvalitet i pasientbehandlingen (nasjonale kvalitetsindikatorer). Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) benytter som ledd i eierstyring av regionale helseforetak (RHF) såkalte styringsparametere, majoriteten av disse beregnes med bakgrunn i NPR-data. Rapportering til NPR er følgelig gitt høy prioritet fra ledelsesnivå i RHFene.

Spørsmålet om datakvalitet i NPR har vært drøftet ved flere anledninger, «trikses» det med registrering for å få økte utbetalinger eller for å unngå negativ oppmerksomhet knyttet til lange ventetider eller høye fristbruddtall? Helseforetakene har ofte sine egne styringsdata beregnet ut fra samme grunnlagsdata som rapporteres til NPR, og tar ikke alltid eierskap til NPR-tallene.

Det er åpenbart et potensiale for å effektivisere forvaltningen av helseregistrene ved økt standardisering, gjenbruk av data og vurdering av arbeidsprosesser og -former. Samordning av rapportering til helseregistrene vil også redusere ressursbruk i helsesektoren relatert til å avgi data. På den andre side kan ikke målsetningen med helseregistrene oppnås uten høy datakvalitet. Høy datakvalitet betinges av at helsepersonell og helseforetak opplever helseregistrene ikke bare som relevante, men nyttige for egen virksomhet.

Vi har valgt følgende problemstilling:

Kan et løpende oppdatert NPR gi bedre styringsdata, mer effektive helseregistre og redusert rapporteringsbyrde for helsesektoren?

I teoridelen vil vi drøfte problemstillingen ut fra relevante teorier. Heeks CIPSODA og CARTA modeller vil bli benyttet for å belyse og drøfte henholdsvis prosessene fra lokal registrering til lokal og sentral sekundærbruk, samt vurderinger av utfordringsbildet relatert til datakvalitet.

Har du synspunkt eller innspill til problemstillingen, høres vi gjerne fra deg J

En digital forvaltning – hvorfor er det så vanskelig?

Så er det på’n igjen! I faget eGovernment – omstilling av offentlig sektor ved hjelp av IKT (inngår i NTNUs Master of management modul Spesialisering i Innovasjon og endringsledelse) skal det igjen twitres og blogges. Nå er temaet utfordringer knyttet til hvordan offentlig sektor kan utvikle nye arbeidsprosesser og tjenester basert på de nye teknologiske muligheter.

Også Regjeringen med statsminister Jens Stoltenberg i spissen er opptatt av temaet, mine medelever og jeg er altså i godt selskap! «Regjeringen vil fulldigitalisere offentlig forvaltning» var overskriften i pressemelding fra Regjeringen 11. april 2012. «Vi skal bruke informasjonsteknologi for å gjøre offentlige tjenester bedre, enklere og mer effektive. Vi vil møte folk og næringsliv der de er, når de ønsker». Med digitalisert forvaltning vil vi effektivisere måten det offentlige jobber på og frigjøre ressurser til de store velferdsoppgavene, sa statsminister Jens Stoltenberg under presentasjonen av regjeringens nye digitaliseringsprogram (24. april 2012). Høsten 2012 fikk vi digitaliseringsrundskrivet som blant tidfester når hyppig brukte skjema skal være tilgjengelig for digital utfylling og innsending (skjema med volum over 5000 per år skal være tilgjengelig inn sommeren 2014, for skjema med volum mellom 3000 og 5000 er fristen sommeren 2015)

Denne ukes blogginnlegg er en refleksjon rundt noen av de utfordringer og hindringer vi møter på veien mot en digital forvaltning. Det er jo ikke vanskelig å se potensialet i offentlig sektor. Det er heller ikke første gang vi hører politikere omtale mulighetene informasjonsteknologi kan gi for en bedre offentlig sektor. Den første eNorge-plan kom i 2000 og etter dette har det kommet fire andre eNorge-planer som har omhandlet dette. I 2001 sa regjeringen (NOU 2001:10): «Alle statlige etater skal utarbeide strategier og konkrete tiltak innen mai 2001 for å nå målet om en døgnåpen og brukerorientert forvaltning, slik at elektroniske tjenester og elektronisk saksbehandling blir et hovedtilbud til brukerne innen ultimo 2003». St.meld. 2006/2007:17 slår fast at «offentleg sektor skal tilby heilskaplege og gode elektroniske sjølvbeteningsløysingar på område der det høver». I 2007 kom også Regjeringens fornyingsstrategi hvor det blant annet sies: «Elektronisk kommunikasjon skal vere den primære kanalen for dialogen mellom innbyggjarane og offentlege verksemder». St. meld. 2009:19 sier også noe om hvordan forvaltningen i fremtiden skal bruke IKT på en mer omfattende måte.

Det har altså snart gått 13 år og så langt er det vel ikke all verden som har skjedd? Eller som Terje Storvik, it-politisk rådgiver i dataforeningen sier «Det vi har fått til på IT-siden siden 2000-tallet er «snail-walking og frog-leap’s – ikke «kvantesprang»». Når det er tverrpolitisk enighet over tid i ett av verdens rikeste land, hvorfor går det likevel så langsomt? Til tross for stor utbredelse av digitale «dingser» og høy digital modenhet blant innbyggerne sakker vi akterut når det gjelder digitalisering av offentlig forvaltning, sammenlignet med et Europa i økonomisk krise (EU’s eGovernment bechmark). Er rikdommen vår en del av forklaringen? Der andre land er i en situasjon hvor det kuttes i offentlige budsjetter og man tvinges til nytenking, kan vi fortsette som før i en offentlig sektor som fortsetter å vokse?

I tillegg til at tjenestene skal digitaliseres legger digitaliseringsrundskrivet vekt på gjenbruk av offentlige data, bruk av felleskomponenter som Altinn, Folkeregisteret, e-id og vi skal få en digital postkasse. Det høres fint ut. I rundskrivet sies det også litt om endringer i budsjettprosesser som skal sikre helhetstenking i større statlige IKT-relaterte satsningsforslag. Det er sannsynligvis et viktig grep for å få bukt med dagens «silotenking», men er neppe nok. Og hva med kommunene? Rundskrivets virkeområde er staten, men det må jo være vel så viktig å adressere kommunene og samspillet mellom forvaltningsnivåene? Hva så med arbeidsprosessene, selv om det nå stilles krav om digitalisering av skjema vil det nødvendigvis gi en mer effektiv forvaltning eller er det en risiko for at ny teknologi sementerer arbeidsprosesser fra papirskjemaet? Den egentlige målsetningen forutsetter vel at de om lag 1000 virksomhetene i offentlig sektor samordner utviklingen av digitaliserte tjenester med fokus på hvordan nye og mer effektive arbeidsprosesser kan gavne innbyggere og forvaltning. Men da må det nok andre virkemidler til enn bare å stille krav om at papirskjema skal bli digitale. Det blir spennende å se hvordan regjeringen vil følge opp dette!

Hello world!

Velkommen til mitt første innlegg som tvangsblogger. Som student ved NTNU SOS6501 skal det blogges! Så nå får vi se hvordan dette går utover høsten…