Dette blogginnlegget er prosjektoppgaven i studiet SOS6501 Teknologiendring og samfunnsutvikling og utgjør i hovedsak innledning til eksamensoppgaven i kurset. Oppgaven er skrevet i samarbeid med Erling Hilstad og Wenche King.
Bakgrunn
«Regjeringen vil fulldigitalisere offentlig forvaltning» var overskriften i pressemelding fra Regjeringen 11. april 2012. «Vi skal bruke informasjonsteknologi for å gjøre offentlige tjenester bedre, enklere og mer effektive. Vi vil møte folk og næringsliv der de er, når de ønsker.» Med digitalisert forvaltning vil vi effektivisere måten det offentlige jobber på og frigjøre ressurser til de store velferdsoppgavene, sa statsminister Jens Stoltenberg under presentasjonen av regjeringens nye digitaliseringsprogram (24. april 2012).
I 2010 var om lag 800 000 ansatt i offentlig sektor. Dette tilsvarer rundt 30 prosent av alle yrkesaktive i Norge. Ca 500 000 var ansatt i kommunal sektor. Den digitale forvaltningen skal i følge Stoltenberg gi effektivisering og frigjøre ressurser. Hvordan skal det gjøres og hvilke konsekvenser kan det gi?
Effektivisering forstås ofte som reduksjon i antall ansatte. Nedbemanning i kommunene kan gi betydelige samfunnsmessige effekter og påvirke bosettingsmønsteret i Norge. Kan følgende scenario bli en realitet?
Hovedoppslag i e-Adressa 23. april år 2020: «Roboter og automatiserte løsninger har overtatt over 80 % av offentlige forvaltningstjenester – 150 000 offentlig ansatte står i fare for å miste jobben. Trønderske kommuner er lammet av frykt for hva fremtiden bringer…»
Innledning
Det er åpenbart at offentlige sektor står ovenfor store fremtidige utfordringer når det meste av kommunikasjon og dialog etter hvert skal skje digitalt (DiFi-rapport 2011:3). I denne oppgaven skal vi derfor ta for oss sentrale utfordringer og suksesskriterier på veien mot eForvaltning. Problemstillingen vår er: «Digitalt førstevalg – hvordan kan bruk av digitale publikumstjenester påvirke offentlig sektor?
Denne problemstillingen er viktig fordi offentlig sektor på veien mot innføring av digitalt førstevalg står ovenfor store omstillingsprosesser som kan påvirke samfunnsutviklingen i Norge. Oppgaven er følgelig både dagsaktuell og interessant da den omhandler et tema som hele Norges befolkning vil måtte forholde seg til i tiden fremover. Oppgaven er videre relevant for og tar opp sentrale problemstillinger fra kurset «Teknologiendring og samfunnsutvikling».
Vår definisjon av digitalt førstevalg er hentet fra Direktoratet for forvaltning og IKT:
«Å gjere elektronisk kommunikasjon til den primære kanalen for dialog mellom innbyggjarar/næringsliv og offentlege verksemder er eit viktig mål for regjeringa, jamfør St.meld. nr. 19(2008-2009) «Ei forvaltning for demokrati og fellesskap» og Statens kommunikasjonspolitikk (2009). Denne politikken vert kalla digitalt førstevalg.» (http://www.difi.no/digital-forvaltning/digitalt-forstevalg).
Vi skal i denne oppgaven drøfte ulike tiltak som er viktige for å lykkes med dette arbeidet. Vi vil trekke frem noen etater som særskilt viktige i forhold til samarbeid og samhandling etatene i mellom. Vi skal videre vise at de største utfordringene ikke handler om teknologi, men om individer, organisasjon og ledelse. Motivasjon, digital kompetanse og digital modenhet henger nøye sammen og er viktige suksesskriterier på veien mot full digitalisering. Tilsvarende viktig er utvikling av fellesløsninger, endring av arbeidsprosesser og tilrettelegging for samordning i og mellom etater. Andre sentrale nøkkelord er politisk prioritering og gjennomføringskraft, tilstrekkelige økonomiske betingelser, forretningsmodeller og et tilpasset regelverk. Modellen nedenfor oppsummerer dette:
Lånekassen trekkes ofte frem som et godt eksempel på en etat som langt på vei har lykkes. Dessverre finnes det mange eksempler på det motsatte. Vi leser stadig om offentlige innkjøpte datasystem som er ubrukelige og i verste fall til hinder for effektivisering og atomatisering av arbeidsprosessene i offentlig sektor. Vi skal videre i oppgaven drøfte viktigheten av rett kompetanse og god kommunikasjon mellom de som utvikler systemene og de som skal bruke de (Arne Krokan 2010).
Avgrensning
Vi vil i denne oppgaven ikke foreta noen grundigere drøfting av de økonomiske aspektene ved en slik omstilling ut over viktigheten av å utvikle økonomiske modeller som muliggjør digitalisering, spesielt med tanke på de endringer som må til for å få til digitalt samarbeid sektorene i mellom. Difi-rapport 2011:3 slår fast at betydelige investeringer må til i overgangen fra manuell til digital forvaltning og at dagens finansieringsmodeller er uhensiktsmessig og at det kan være lurt å innføre sentral finansiering av fellesløsninger.
Vi vil heller ikke gå nærmere inn på hva som må gjøres av endringer i eksisterende lover og regler, men kun slå fast at det er særdeles viktighet at lovverket blir endret og tilpasset på en slik måte at det ikke er til hinder for innføring av digitalt førstevalg.
De fleste temaene som drøftes i denne oppgaven omhandler sentrale virksomheter og tjenester. På grunn av oppgavens størrelse er det ikke mulig å gå i dybden på de utfordringene som spesielt gjelder for kommunesektoren, men vi er klar over at dersom offentlig sektor skal lykkes med målet om digitalt førstevalg så spiller kommunene en sentral roller, da det er der de fleste brukerne kommer i kontakt med forvaltningen (ref. Difi-rapport 2011:3).
Viktigheten av tverrpolitisk oppmerksomhet, engasjement og forankring i ledelsen på alle nivå (politisk og departement) samt at nok økonomiske og teknologiske ressurser gjøres tilgjengelig er sentralt for å lykkes ved innføring av digitalt førstevalg. Vi erkjenner at det ikke vil være mulig å gå i dybden på dette temaet.
Oppbygging av oppgaven
Oppgaven starter med en beskrivelse av bakgrunn og innledning til problemstillingen. I drøftingsdelen vil vi, med bakgrunn i relevant litteratur, definere sentrale begrep og drøfte elementer som er viktig i forhold til problemstillingen vår. Til slutt oppsummerer og konkluderer vi med bakgrunn i oppgavens problemstilling.
Unneli 